Her aksjonerer politiet mot mistenkte Hydro-hackere
Ukas viktigste tech-nyheter oppsummert – her er ukas Bits & Bytes.
Politiet aksjonerte mot mistenkte Hydro-hackere
Da Hydro ble rammet av et løsepengevirus i 2019, kostet det selskapet rundt 800 millioner kroner – etter at alle selskapets systemer stengte ned og de 35 000 ansatte måtte bruke penn og papir.
Denne uka har Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) i Kripos bistått Europol i en koordinert aksjon mot 12 individer som mistenkes å stå bak Hydro-angrepet – samt andre angrep mot 1800 ofre i 71 land.
I pressemeldingen fra Europol beskrives hvordan bakmennene har spesialisert seg på angrep mot store selskaper, der de kunne ligge flere måneder uoppdaget i systemene før de slo til.
Kripos skriver i sin pressemelding at de er på plass i Ukraina – samtidig som det ble det gjennomført koordinerte aksjoner i Sveits.
– Aksjonen begynte tirsdag 26. oktober, og en delegasjon fra Kripos er i Ukraina for å bistå i etterforskningen, som koordineres av Europol, sier leder for seksjon for datakriminalitet ved Kripos, Håvard Aalmo i pressemeldingen.
Under aksjonen ble det tatt beslag i store mengder elektroniske enheter, kontanter og flere dyre biler.
– Arbeidet fremover, både i Ukraina og i Norge, vil i det vesentlige være knyttet til avhør og gjennomgang av store datamengder som er sikret i forbindelse med aksjonen, sier Aalmo.
Her kan du se bilder fra aksjonen, filmet av det ukrainske politiet:
Til E24 uttrykker Hydros informasjonsdirektør Halvor Molland lettelse over arrestasjonene:
– Vi er glade for at det nå ser ut til at det har gitt resultater, i og med at de har kunne gå til en koordinert aksjon sammen med Europol, sier Molland – og påpeker at selskapet valgte å anmelde, ikke betale løsepenger, og i stedet gjenoppbygge systemet basert på backupløsninger.
– Det viser at det nytter å anmelde, og at det nytter å stå sammen mot slike angrep, sier Molland.
Til E24 sier Aalmo i Kripos at de underveis i etterforskningen også har avdekket andre norske selskaper der den kriminelle gruppen har fått tilgang på deres datasystemer – men der angrepet ennå ikke er iverksatt. Disse selskapene, som er store, mellomstore og små selskaper, er blitt varslet slik at de har kunnet ta grep for å avverge et angrep.
Russiske hackere skjulte seg i vanlige amerikaneres hjemmenettverk:
Det skjer også mye annet i skyggen av de digitale kulissene, og lyssky grupper finner stadig nye måter å destabilisere systemer og selskaper på. En russisk hacker-gruppe mistenkt for å være medlemmer av Russlands etterretningstjeneste, visstnok den samme gruppen som sto bak SolarWinds-angrepet (les mer her), har brukt vanlige amerikaneres hjemmenettverk som skalkeskjul i virksomheten sin. Hvordan det gjøres? Hackerne kjøper et sett med «boligbaserte» IP-adresser, altså: IP-adresser som ser ut som de tilhører privatpersoner. Bransjen er tilsynelatende stor, og praksisen er fortsatt helt lovlig.
Britisk sikkerhetssjef varsler om dobling av løsepengeangrep, og flere nyheter om cybersikkerhet:
- Derfor kan vi ikke stole på smarte alarmklokker (The Verge)
- Rapport: 77 prosent av selskapene tapte inntekter som følge av bot-angrep (VentureBeat)
- Antall dataangrep med løsepengekrav har fordoblet seg på ett år, sier britisk sikkerhetssjef (The Guardian)
- USA bannlyser China Telecom av «nasjonale» sikkerhetsårsaker (The Guardian)
- Apples nye personvernsystem for apper er snart klar for mobil (The Verge)
- Ekspert advarer: Mulig å sende falske e-poster fra Statsministerens kontor uten at det oppdages (NRK Beta)
- Clearview har solgt tjenester til amerikansk politi, nå vil ingen vil samarbeide med overvåkingsselskapet (TechDirt)
Lær mer om hvordan du kan sikre din virksomhet:
Veiviser
Digital sikkerhet
Cyberkriminalitet er et problem som påvirker alle nivåer i en bedrift. Det er et felles ansvar – og det starter med deg. Denne veiviseren passer for deg som trenger en innføring i cybersikkerhet.
Tema
Cybersikkerhet
Det er ikke lenger et spørsmål om – men når – bedriften din vil være mål for et cyberangrep. Her kan du lære mer om hvordan du skal jobbe aktivt og effektivt med cybersikkerhet.
Joda, Facebook bytter navn til – til Meta. Det går ikke upåaktet hen
Som vi skrev om i denne spalten forrige uke, lå navnebyttet til Facebook i kortene.
Nå er det klart at Facebook – altså eierselskapet, og ikke selve sosiale medier-plattformen – endrer navn til Meta.
Etter tonnevis med drama, lekkede dokumenter og kritikk i kjølvann av varslersaken denne måneden, kan navneendringen være strategisk på flere måter: den skjer i møte med massiv kritikk, men også i tråd med at selskapet staker ut en ny kurs for plattformen.
I et intervju med The Verge sier Zuckerberg blant annet at han vil tydeliggjøre selskapets rolle som teknologiselskap, ikke bare som en sosiale medier-plattform. Han sammenligner også kursendringen med den Microsoft foretok da de «pivoterte» fra programvare- til skyselskap. Men navneendringen går ikke upåaktet hen – på hebraisk betyr nemlig meta «død».
Men hvorfor bytte navn til akkurat Meta? Zuckerbergs ambisjon er å lage et «metavers»: Et slags neste generasjons internett hvor VR-teknologi skal ta samhandling, spilling og surfing inn i en ny dimensjon. Noen spekulerer i om selskapet bygger luftslott for å omdirigere all den kritiske oppmerksomheten, men det er sannsynligvis bare en del av historien. Det hører med til historien at Facebook kjøpte VR-selskapet Oculus i 2014, og allerede da luftet tankene om en «kommunikasjonsplattform uten avgrensede rom».
Her kan du se en (høyst konseptuell) video som viser noen av Metas visjoner for hvordan det potensielt kan bli å jobbe i «metaverset».
Facebook/Meta-ansatte tryglet selskapet om ikke å ta politisk parti, og flere nyheter om sosiale medier:
- Ansatte tryglet Facebook om ikke å la politikere tøye reglene deres (Ars Technica)
- På innsiden av Facebook-dokumentene (Wired)
- Lekkede filer viser et Facebook som har gått i krisemodus over å miste yngre brukere (The Verge)
Google tar grep om Stadia, og flere nyheter om dingser og trender:
- Google Stadia-plattformen er iferd med å bli utviklernes sandkasse fremfor fullgod spilltjeneste (TechDirt)
- Apple er klar for å innrømme at de tok feil om laptop-fremtiden (The Verge)
- Er dette en smartklokke fra Facebook? (Digital Trends)
Hvordan kan kunstig intelligens forbedre kollektivtransporten?
Mens Kina og USA kappes om å være best på kunstig intelligens, kan resten av oss bruke tiden på å tenke og la oss fascinere av mulighetene. Slik som denne artikkelen fra VentureBeat lar oss gjøre, som går nærmere inn på hvordan integrerte KI-systemer både kan effektivisere offentlige oppgaver som kollektivtransport og spare miljøet for utslipp. Hvordan?
Først og fremst ved å integrere: sørge for at ulike systemer snakker med hverandre. Et KI-system kan fungere som «bestyrer» som ser mønstre mellom ulike systemer – for eksempel tilgjengelighet av buss eller taxi opp mot tilgjengelige togavganger – og tar selvstendige, helhetlige avgjørelser, som å foreslå en alternativ rute basert på trafikkdata.
– Teknologien har allerede vist at den kan forbedre koordineringen mellom GPS, navigeringsapper, smarte biler og til og med tjenester som el-sparkesykler (…) Mange av problemene med kollektivtransport har med logistikk å gjøre, og dataanalyse er spesielt egnet for logistiske problemstillinger. Her vil KI utgjøre en massiv forskjell, skriver Arthur Cole i VentureBeat.
Tema
Kunstig intelligens
Hva er kunstig intelligens og maskinlæring, og hvordan brukes det i arbeidslivet? Her er en kort innføring og alt vårt læringsinnhold på området.
Hybridkontor-trenden flytter byen til forstedene, og flere saker om samfunn, infrastruktur og bærekraft:
- Hjemmekontor-trenden flytter byen til forstedene (Vox)
- Selger som varme hveteboller: Tesla er iferd med å nå en verdisetting på tusen billiarder (Bloomberg)
- Dette har vi lært om hvordan gaming og spillindustrien påvirker klimaet (Eurogamer)
- Fersk rapport: De største tech-trendene i 2021 (The Future Today Institute)
- Hvordan KI kan løse varekrisen og redde jula (Technology Review)
- Fortsatt mørkt i enden av chip-tunnelen – den globale chipmangelen vedvarer (Ars Technica)
Reddit med sin egen NFT-plattform:
En stillingsutlysning fra Reddit har vakt oppsikt på internett denne uken, hvor selskapet etterlyser en person som kan jobbe eksklusivt med å etablere en NFT-plattform. Reddit er kjent som et av verdens største nettsteder («the front page of the internet») og var blant annet åsted for en mye omtalt mobilisering mot storkapitalistene som shortet Gamestop-aksjen tidligere i år.
Stillingsutlysningen beskriver behovet for en person som kan «sette opp en backend-server for at skapere skal kunne kjøpe, selge og bruke NFT-støttede digitale varer». I samme innlegg lufter internettgiganten ambisjonen om å bli den største «skaperøkonomien» på nettet, og etterlyser folk med mer enn fem års erfaring innen backend-utvikling. Kanskje er det deg?
Temaet om NFT og digitalt eierskap er fortsatt omstridt, først og fremst fordi det utfordrer maktstrukturene i det tradisjonelle kunstmarkedet. Samtidig bærer det i seg et demokratiserende potensial, for å si det pent, nettopp fordi det legger makten i hendene på den som lager kunsten – selv om kunsten er digital og immateriell.
Mastercard skal bringe krypto til massene, og flere nyheter om økonomi og kryptovaluta:
- Midt i bobla: Alibaba og Tencent døper om NFT-ene sine til «digitale samlegjenstander» (South China Morning Post)
- Mastercard inngår partnerskap med Bakkt for å bringe krypto til massene (Wall Street Journal)
Bezos vil bygge romstasjon, og flere nyheter om romfart og ny teknologi:
- Jeff Bezos’ rakettselskap vil bygge romstasjon (New York Times)
- Å betinge et samfunn: Fremveksten av biometrisk datateknologi (The Guardian)
- Hvordan kartlegge en fluehjerne i 20 millioner enkle steg (New York Times)
- Dette selskapet lager «digitale mennesker» for å befolke metaverset (The Verge)
Temasider
Vil du utforske ulike emner innenfor digitalisering og teknologi? På våre temasider finner du kurs, artikler, steg for steg-guider og annen nyttig informasjon, alt samlet på et sted!
